Svenska Dagbladet har idag en ledare där man hävdar att fattigdomen fortfarande finns kvar. Men man missar ett grundläggande faktum. Fattigdomen i samhället ökar. Ojämlikheten och klyftorna ökar som en följd av den borgerliga regeringens politik. Ökad ojämlikhet och ökade klyftor för enligt internationell forskning (Wilkinson och Pickett, Jämlikhetsanden) med sig ökad kriminalitet, hårdare straff, minskad jämställdhet, sämre sjukvård för fattiga, ökad sjukvårdskostnader, ökad otrygghet och mycket mer:
I de relativt rike samfunnene som undersøkes, er det altså ikke folks absolutte inntekter som er avgjørende, men forholdet til andre i samme samfunn. Oppfatningen om at det ikke spiller noen rolle om en del blir filthy rich, så lenge de som står lenger nede på samfunnsstigen blir litt rikere enn de var før, tåler ikke kritisk granskning. Inntektsforskjeller gjør noe med hele samfunnet; de «har en sterk virkning på våre relasjoner til hverandre», skriver forfatterne.
I alle land er det sånn at de rikere generelt har bedre helse og løper mindre risiko for å rammes av ulike problemer. Det finnes en «sosial helsegradient». Dette understrekes i Wilkinsons og Picketts bok. Men deres poeng er også at stor ulikhet rammer fler enn de fattigste. Også de som har gjør det ganske bra innen samfunn med høy ulikhet opplever større problemer enn dem med tilsvarende høye inntekter i mer egalitære samfunn. Store forskjeller gjør hele samfunnet mer «dysfunksjonelt».
[…]
Høyresiden har lenge argumentert for sin økonomiske politikk med ulike varianter av trickle down economics. Hvis de rike tillates å bli filthy rich, er tanken, så vokser den kaken som skal deles, og noen smuler, i litt forskjellige størrelser, ramler ned til alle. I realiteten finnes det svært lite som tyder på at det er slik. Ikke en gang i rent økonomiske termer går det generelt bedre for land der kløftene er store, og den siste store krisen er et godt eksempel på de effektene de rikestes eksesser kan få for samfunnsøkonomien. Men i tillegg har vi altså sterke belegg for at økende forskjeller genererer sosiale problemer langs veien.
Norge og andre skandinaviske land hører fortsatt til blant de rike landene som oppviser de minste økonomiske ulikhetene – og de beste sosiale og helsemessige resultatene. Dette har blitt oppnådd ved hjelp av en bevisst politikk som har bygget på sterke fagforeninger, utbygde velferds- og omfordelningsordninger og relativt høye skatter. Det er politikk som i kontrast til høyresidens tilnærming er tuftet på fakta. Hvis det også i framtiden skal være mulig å peke på Norge som et positivt eksempel, trengs en venstreside og en arbeiderbevegelse som studerer disse fakta, og forholder seg alt annet enn «intenst avslappa» til voksende økonomisk ulikhet.
Men det är förstås inget som högervridna SVD har problem med. Svenska Dagbladets ledarsida har istället problem med jämlikhet, med ett samhälle där alla människor har samma värde, där alla människor har mer likartade möjligheter. Sådant gillar man inte på SVD:s ledarsida. SVD:s ledarsida är mot jämlikhet och jämställdhet, mot människors lika värde och mot en bra sjukvård för alla. För det viktiga är ju att sänka skatten och att de rikare blir rikare tycks man mena. Man glämemr bortd et faktum att Sverige blev ett av världens rikaste länder genom arbetarrörelsen kamp, för i SVD är det bara liberala id´ér som fört utvecklingen framåt, inte männiksor av kött och blod. Man glömmer bort att Sverige blivit ett av världens rikaste länder därför att det också varit ett av världens mest jämlika länder.
En förutsättning för Sveriges rikedom har varit arbetarrörelsens och fackets kamp för alla människors lika värde och lika rättigheter. En kamp som SVD inte låtsas om. En verklighet som SVD förnekar i sin stupida enkelspårighet och dumhet.
Intressant?
I media: DN, AB, SVD, GP,
Läs även andra bloggares åsikter om Fattigdom, Ojämlikhet, SVD, SVD:s ledarredaktion, Arbetarrörelse, Kamp, Jämlikhet, Jämställdhet, Facket, Arbetarkamp, Social rättvisa, Regeringen, Media, Klass, Samhälle, Politik
Relaterat:









Pingback: USAs sociala katastrof « Kildén & Åsman