Antisionistiska ortodoxa judar protesterar

Från den norska tidningen Klassekampen återpublicerar jag denna artikel då den sätter fingret på en del av politiken i Israel som är ganska okänd och icke omtalad i Sverige. Den handlar om ortodoxa antisionistiska judar som också är motståndare till staten Israel. Det är en grupp som i stor utstäckning valt att leva vid sidan av storsamhället i Israel.

Vid Palestinademonstrationer i exempelvis Holland kan man ibland se dem bränna israelflaggor och demonstrera mot Israel tillsammans med vänsterfolk och palestinier. Noterbart är att de också har möten med Hamas. Det känns dock inte riktigt som om dessa ultraorotodoxa judiska grupper är något jag kan ha förståelse för. Inte heller är det några grupper man kan stödja. Men det ger en mer komplex bild av Israel än vad man kan få ta del av i svensk media.

Harde gateslag

Tusenvis av ultraortodokse jøder demonstrerte i Jerusalem natt til fredag. 34 er arrestert og 18 politimenn er skadet. Demonstrantene truer med nye aksjoner.

Av Amal A. Wahab för Klassekampen, Kairo

Harde gateslag
Demonstrasjon: 18 politimenn ble skadet av steinkastende demonstranter.

I Jerusalem var det natt til fredag store sammenstøt mellom ultraortodokse jøder og politi i Jerusalem, etter at politiet arresterte en kvinne som skal være psykisk syk.

Kvinnen, som ble arrestert på torsdag, er tiltalt for å ikke å ha gitt hennes treårige sønn nok mat. Barnet er nå innlagt på sykehus.

Lever i egne bydeler

Urolighetene fant sted i de ultraortodokse bydelene Mea Shearim og Bar-Ilan. Etter arrestasjonen ble det også meldt om uroligheter i Beit Shemesh, noen kilometer utenfor Jeruslamen, der politiet brøt opp en demonstrasjon av steinkastende protestanter.

– Tusenvis av ultraortodokse fra Mea Shearim bydelen forsøke å blokkere hovedveien, sier politiets talsmann Shmuel Rubi.

Urolighetene startet på torsdag, men vokste gradvis til gatekamper natt til fredag. Politiet brukte hester og vannkanoner for å spre de steinkastende svartkledde Haredim-demonstrantene.

Haredim-jøder tror, i likhet med andre ultraortodokse jøder, at deres religiøse praksis kan ledes tilbake til Moses og den Toraen som ble gitt ham av Gud.

Ordet Haredi stammer fra det hebraiske ordet charada, og betyr frykt, altså er en haredi en som «skjelver av Gudsfrykt».

Urolighetene mellom ultraortodokse grupperinger og det etablerte sekulære Israel, har de siste årene vært til voksende bekymring. De ultraortodokse jødene har fått mer «selvstyre» over områder de bor i, og de ønsker ingen innblanding av den sekulære staten, som de har klare antipatier for.

Truende

Politisjefen i byen, Aaron Franco, har uttalt at de ultraortodokse rabbiene ikke tar avstand fra volden på en klar måte.

– Volden kan kreve sine ofre, og noen må snart våkne opp, sier han til BBC.

Det bor mange ultraortodokse jøder i Jerusalem, og deres strenge tolking og praktiseringen av de jødiske lovene, halacha, fører dem på kollisjonskurs med de sekulære jødene i landet.

Tidligere har det vært protester fordi en parkeringsplass i nærheten av Gamlebyen holder åpent på lørdag, jødenes sabbat. Ifølge ultraortodoks tolking er det ikke lov å jobbe på lørdag.

I det Klassekampen går i trykken skal kvinnen, som også er gravid i sin femte måned, stilles for retten. Kvinnen er medlem av Toldot Aharon-sekten. Haredim-jøder har lovet flere demonstrasjoner hvis ikke kvinnen løslates under rettsmøtet.

Ifølge den israelske avisen Jerusalem Post, har assistenten til den israelske presidenten Shimon Peres, holdt møter med den antisionistiske paraplyorganisasjonen Eda Haredit.

Yosef Avi Yair holdt møter med gruppen torsdag kveld, i et forsøk på å overtale den arresterte kvinnen, som er gravid i femte måned, til å bli undersøkt og evaluert av psykiater.

Mot opprettelsen av Israel

Haredim-jøder og andre ultraortodokse jøder innenfor EDA Haredit, kjemper mot sionismen, først og fremst fordi sionismen vokste fram som en sekulær, jødisk nasjonalistisk bevegelse.

Men motstanden skyldes også de mener at opprettelsen av Israel er i strid med Guds ønske. Israel skal ikke opprettes før den jødiske Messias kommer og oppretter den med ordre fra Gud, hevder Haredim-jødene.

Etter krigen ble likevel Israel deres eneste mulighet ut av elendighet. Det var umulig å bo i deres europeiske hjemland, og USA innførte immigreringskvote for jøder etter krigen. Dermed kunne de ikke annet enn emigrere til Israel, og sionistene ble deres eneste vei ut av elendigheten.

I dag huser Israel den største Haredi-jødiske gruppe. Rundt 800 000, av Israels 5,4 millioner jøder, er Haredi. Tallet er sterkt voksende.

Grupper som Nuterei Karta deltar i demonstrasjoner mot Israel og brenner det israelske flagget. Ironisk nok har mange av bosettingene likevel vært bebodd av Haredi-jøder.

Mange av Haredi-sektene har valgt å leve utenfor storsamfunnet. De ser på seg selv om beskytteren av jødedommen.

Med årene har de vokst seg sterkere, og etter hvert som Haredi-samfunnet er blitt sterke og mer uavhengige, har konfliktnivået mellom dem og de sekulære jødene begynt å våkne til liv igjen.

Intressant?
Bloggat: Jinge,
Läs mer: Klassekampen,
Borgarmedia: DN1, 2, SVD1, 2, AB, VG1, 2, DB, Dagen,
Läs även andra bloggares åsikter om , , , , , , , , , , , , ,

Advertisements